Helt siden søndag hadde vi vært klar for at valpefødsel kunne sette igang, men ting drøyde og jeg fikk virkelig testet min tålmodighet…Ingenting skjedde hverken mandag, tirsdag eller onsdag. Det var mye graving og pesing onsdag – så natt til torsdag ble det nattevåk, for nå måtte det jo skje noe… Dag 63 var jo på onsdag! Men natta gikk og fortsatt ingenting. På torsdag morgen roet alt seg. Bea var tydelig utilpass og var veldig rolig, noe jeg reagerte litt på.. Tidlig på formiddagen tok jeg tempen på Bea for å se om den var gått opp til over 38, men nei… Da oppdaget jeg mørk ltt seig utflod. Magefølelsen var ikke god da, og jeg bestemte meg umiddelbart å ta turen til vet`n. Fikk Bea i bilen dro avgårde.
På plass på Heimdal Dyreklinikk fikk vi komme inn veldig raskt. Bea ble undersøkt, og det var helt klart at fødsel måtte settes igang. Vi fikk oss ett rom, en madrass til Bea og ve-sprøyte ble satt. Tiden gikk, men ingenting skjedde… Nok en sprøyte ble satt for å få igang fødsel, men den gang ei. Da var det bare en utvei .- keisersnitt. Jeg kjente tårene presse litt på, jeg hadde jo vært så klar for å ta imot mitt første kull – og den fine opplevelsen det er. Sånn ble det ikke.
Bea fikk beroligende, og når hun hadde sovnet bar jeg Bea inn på operasjonssalen hvor det var gjort klart til keisersnitt. Hadde en vond magefølelse, vet ikke hvorfor – men det var som en stein i magen. Det siste jeg sa til vet`n før jeg gikk ut for å vente var: «Nå tar du vare på øyestenen min – skjer det noe, så er førstepri Bea. Hun skal jeg ha med meg hjem igjen!»
En skal ikke kimse av magefølelser… Når jeg etter en stund, som virket som en hel evighet, igjen ble hentet på venterommet – var det for å hjelpe til med massasje av 8 livskraftige flotte valper.. 4 tisper og 4 hanner. De var sååå nydelige alle sammen! Men med det samme jeg kom inn i rommet til valpene kom sjokkbeskjeden. Livmora til Bea hadde et rift og sprakk under keisersnittet, og hun måtte hastesteriliseres! DA kom tårene! Hun hadde måtte gå igjennom altfor mye, hadde mista mye blod, men levde – både Bea og valpene skulle være med hjem. ❤ Noen som ikke var noe selvfølge denne dagen… Takker høyere makter for at jeg fulgte magefølelsen!
Roger har vært syk, og innlagt på St. Olav. At han var på vei hjem fra behandling når jeg kom til vet`n er jeg sannelig glad for. Da var vi i alle fall 2 som kunne støtte hverandre…. Tusen takk for alt du er for meg ❤
Under hele «seansen» så hadde jeg tett kommunikasjon med Elisabeth. Tusen takk for all støtte – vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg ❤
Vel hjemme var vi spent på hvordan Bea ville ta imot valpene? Hun som førstegangsfødende kunne fort ikke ha akseptert dem… Første kvelden var litt utfordrende, hun var kjempesliten, susa i hodet etter narkose og skjønte ingenting om hva som skjedde. Men med å være tett på henne, belønne for alt positivt – så gikk det seg til etterhvert.
Jeg var også kjempesliten etter å nattevåket gjennom uka… «Sovet» på feltseng ved valpekassen, med klokke på hver time for å følge med…. Men hvem står alltid parat til å støtte og hjelpe når det flesker seg til litt… ? Hvem tar seg fri fra jobb for å bistå under fødsel? Hvem er alltid der? Joda, Tina! Du er en utrolig venn – tusen takk for at du er du og alltid er der ❤
Første pupping
Nå har valpene vært i hus i 3 dager, og for enn gjeng! Livskraftig beskrev vet`n dem som – og det skal sannelig være sikkert. Dette er en gjeng med trøkk i! Det suses allerede rundt valpekassen – så her er det liv. Bea sleiker, vasker og pupper dagen lang. Sover når valpene sover, men er på plass så snart det er en lyd i kassen. Kjempestolt av øyestenen min, Bea ❤
Det er jo helt umulig å ikke bli forelsket i denne gjengen!
Gjengen dag 1
Gjengen består av 4 tisper og 4 hanner. Alle ser ut til å bli svart/hvite. Mulig for litt brunt på noen, men det er litt tidlig å si…
Min plan var jo at Bea skulle ha ett nytt kull igjen om 2 år.. Da skulle jeg ha ei tispe etter henne. Det blir jo nå selvfølgelig ikke noe av 😦 Så da måtte jeg gå i tenkeboksen… Skulle jeg ha en hund etter Bea, så var det nå eller aldri! Og aldri var egentlig ikke ett alternativ – så jeg beholder selv ei tispe fra dette kuller. 2 år tidligere enn planlagt, men livet er ikke alltid like lett å planlegge…
Er du interssert i valp fra oss, så er det 2 hanner ledig.
Read Full Post »
