Avreisedagen…

Skjærtorsdag var dagen da øyestenene våre skulle starte ferden ut i den store verden. Jeg var veldig spent om jobben vi hadde gjort her hjemme var god nok ballast for at både valper og nye eiere skulle få en god start. Dette var tross alt vårt første kull, og vi har virkelig gjort så godt vi kan. Forsøkt å tenkt på alt… Så vil fortsettelsen vise om det har vært nok.

Når jeg blogga onsdag, så hadde jeg en tøff stund… Gjorde unna litt snufs og tåredrypp da – for jeg klarte ikke helt å holde det tilbake. Men på selve dagen gikk det fint. Vi har jo hele tiden vært veldig trygg på at de alle kom til trygge, gode og aktive hjem. Og jeg må si at jeg er veldig ydmyk i forhold til alle disse flotte menneskene som ønsket valp akkurat fra oss! Det må i alle fall bety at vi har gjort noe riktig i valgene vi har gjort. Både med valg av hannhund, verdens beste Torpvallarens Totti, og det Bea har bevist – og for ikke å glemme de flotte hundene som skaper linjene våre hjertebarn kommer fra!

Først ute var Susanne som skulle hente sin Spiff. Allerede skjærtorsdag morgen kl 06 var hun på plass. Ikke enkelt å få flyseter i disse påsketider. Så med tidlig flyavgang til Tromsø ble det en tidlig morgen. Susanne har som mål at Spiff skal bli hennes neste redningshund og jeg gleder meg til å følge dere!

Susanne & Spiff

Neste ute var familien Haugen som skulle hente sin Salto. Han vil være i nærheten, på Ranheim, så han får vi forhåpentligvis truffet av og til. Han skal være en aktiv familiehund og verdens beste turkamerat, og kanskje har de lyst å prøve å gå noen kurs med han for aktivitet. Gleder meg til å følge dere videre!

Kjell Arne, Kaja, Anita og Salto

Tina har jeg jo rett i nabolaget, så hun og ZoomZoom var allerede blitt godt kjent før overlevering. ZoomZoom skal trenes i agility, og med at vi trener i samme klubb, er bestevenner og går mye tur sammen – så er vel ZoomZoom den jeg får fulgt tettest. Gleder meg til fortsettelsen!

Tina & ZoomZoom

Sist ute var Elin som skulle hente sin Ira. De hadde kjørt helt fra Trysil og var på plass allerde før kl 11 – og det var noen som gledet seg «litt»…. Så de hadde nok også vært tidlig oppe! Elin har planer om at Ira skal bli agilityhund, og så mye som vi reiser igjennom hele sommeren for å konkurrere – så blir nok Ira også ei jeg får truffet mye! Blir morsomt å se dere fremover!

Elin & Ira

Elin var også så snill og tok med seg Humla til Elisabeth. Elisabeth hadde selv akkurat fått ett kull, og hadde derfor ikke mulighet til å kjøre helt opp til Trøndelag for å hente selv. Det var jo Elisabeth som var så snill og lånte bort hannhunden sin til oss – Totti! Uten deg hadde dette ikke blitt så bra som det ble! Tusen takk for all hjelp og for lån av hannhund! Humla skulle altså til pappa Totti og Elisabeth. Planen er at hun skal bli lydighetsstjerne, gjeterhund og kanskje en dag gå videre i avl. Lykke til med alle planer! Vi heier på dere!

Elisabeth & Humla

Da var torsdagen gått, og 5 øyestener var overlevert til sine nye eiere… Det var rart at bare 3 var igjen… Langfredag skulle 2 nye ut på sin reise i den store verden og gjøre svensker av seg.

AnnaKarin var på plass fredag formiddag for å hente sin Ai. AnnaKarin har også Bea`s pappa Is og halvsøster`n Vie. Så der i huset er det nå 3 generasjoner Is. Det er flere enn meg som er glade i disse linjene! Planen er at Ai skal bli agilitystjerne og gjeterhund – og selvfølgelig verdens beste turkompis. Vi er av og til over riksgrensen og konkurrerer litt, så får vel treffe lille Ai av og til også. Ai er en hannhund jeg har solgt med avlsrett, så kanskje en dag kommer det bebiser etter han også. Lykke til med alle planer – blir morro å følge dere i treningen mot deres mål!

AnnaKarin & Ai

Sist ute for å hente sitt nye håp Ax var Kent-Åke. Han har fra før Bea`s onkel Spike. Så også Ax har gjort svenske av seg. 😀 Kent-Åke trener både agility og gjeting – så de håper jeg også å treffe på en agility konkurranse når vi tar turen over riksgrensen. Blir morro å følge dere!

Anneli, Kent-Åke og Ax

Så da var det bare en valpis igjen i heimen og det var lille Oy. Det var ikke meningen at jeg skulle sitte igjen med valp fra dette kullet, men skulle ha valp fra Bea`s neste kull om ett par år… Men når det som skjedde skjedde, så måtte jeg ta ett valg. Skulle jeg ha valp etter Bea var det nå eller aldri, og aldri var ikke noe alternativ. Jeg skulle ha en valp etter Bea, så lille Oy blir igjen her hos oss! Var ikke helt innstilt på en ny valpetid nå, men det kommer nok til å gå bra! Vi skal kose oss, leke og ha det gøy – og etterhvert håper jeg at dette er min nye agility stjerne. Målet er også å få henne gjeterhundgodkjent. Kanskje en dag blir hun så bra at jeg også kan vurdere å la linjene gå videre, og sette Oy i avl… Den som venter får se!

Bea har vært litt forvirret etter at bare Oy var igjen. Har lett litt, og piiper litt og lurer nok fælt på hvor det ble av alle bebisene sine… Men det går seg nok fort til.

Lykke til alle sammen! Vi håper dere alle blir fornøyd med valp fra oss i Kennel Keep Working! Gleder oss til å følge dere alle og håper at dere sender masse oppdateringer, filmsnutter og bilder! Klem til dere alle ❤