Er det mulig….

Nå begynte å vi å nærme oss treningsklare til agilitybanen… Tirsdag var vi på massasje til Frida, og Bea ble gjennomgått fra topp til tå. Ingen låsninger, ingen spenninger – alt var i rute med opptrening etter keisersnittet til at vi kunne innta agilitybanen iløpet av ei uke eller to..

Men idag, på morgenturen – hva skjer? Joda, men plussgrader og sol på dagtid, og frost om natta så blir det ganske så mye skare og is. Bea kutter seg opp på bakfoten, og vi må ta turen til vet`n. Neddoping og 3 sting ble resultatet. er det ikke utgjort. Så nå blir det 2 uker med båndturer. Agilityoppstart utsatt! 😦

Men det er jo ikke noe å gjøre med… Må jo bare ta det med ro. Jeg tar ingen sjanser. Er ikke villig til å starte for tidlig, sånn at jeg risikerer å ødelegge hele sesongen. Men må si at jeg ble litt deppa. Det skal liksom være noe hele tida.

Bea har det ikke vært noe med, vært frisk som en fisk bestandig – og vi har ungått skader! Får vel oppi det hele være glad for at det ikke var tredeputa eller noen av de andre som fikk kuttet… Det hadde tatt mye lenger tid å lege enn den flenga hun fikk på bakfoten. Får se det positive når det først er skjedd! Forsøker å være optimist oppi det hele 😀 Nå skal jeg bare stelle pent med henne, så det ikke setter seg no dævelskap i det – så er vi plutselig tilbake igjen.